Velg en side

Industri 2019 – Bærekraft i tungindustrien

2. nov. 2019 | Bygg og anlegg, Landbasert industri

SINTEF Molab på Industri 2019 i Bodø 29-30.10.19 og eksempler på våre bidrag til digitalisering og sirkulærøkonomi / bærekraft i tungindustrien

Jeg kom sist uke tilbake fra Industrikonferansen 2019 i Bodø.  Arrangement, som ble arrangert av Norsk Industri, hadde tiltrukket seg rundt 250 representanter for stort sett store industriselskaper, forskningsinstitutter, akademia, det offentlige, og politiske partier.  Representantene kom fra hele Norge, selv om tyngdepunktet lå i Helgeland.  Til stede var også representanter for Regjering, NHO og LO.

De store temaene på konferansen var hvordan digitalisere tungindustrien og hvordan muliggjøre en bærekraftig tungindustri.  Er svaret kapital, innovasjon/teknologi (som fremhevet av Thomas F. Anglero, Innovasjonsdirektør hos IBM), fyrtårnprosjekter/månelandingsprosjekter (batterifabrikk på Mo, CCS/CCU hos Norcem), forskning (som fremhevet av Alexandra Bech Gjørv i SINTEF), reguleringer/rammebetingelser, eller store strategier (f.eks. Digital21 og Prosess21)?

For oss i SINTEF Molab er det store spørsmålet hvordan vi, som middelstor aktør i labindustrien og deler av tungindustriens verdikjeder, kan bidra til digitaliserings- og bærekraftsimperativene i tungindustrien.  Under konferansen hadde jeg innsiktsfulle diskusjoner med representanter for nåværende og prospektive kunder om dette.  Her er eksempler på noen av våre prosjekter som disse representantene trigget spesielt på:

Circulus

Rundt 7% av verdens totale CO2-utslipp kommer fra betong. Bakgrunnen for prosjektet er kommende krav fra EU om resirkulering av minimum 70% av ikke-farlig konstruksjons- og rivningsavfall.  Prosjektet gjøres sammen med UiT, SINTEF Helgeland, Norut Narvik, NTNU, Kunnskapsparken Nord, Iris Produksjon, AF Decom, Norcem, Østbø, og Mapei.  Prosjektet delfinansieres av NFR med kr 14m.  For mer om prosjektet, se https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=625603&p_dim=265634.

Droner for måling av diffuse utslipp

Måling av diffuse utslipp gjøres i dag på noen målepunkter der man kan deployere et feltinstrument (med tilgang for måletekniker).  Det gjøres planlagt (ikke som respons på alarm) og kun noen få ganger i året.  Vi er i ferd med å ta frem metodikk for deteksjon og måling basert på deployering vha. droner.  På bildet under er vår Karina Ødegård, Avdelingsleder Miljø, på Lindum med delvis autonom drone.  Hvis interessert i deltakelse testprogram droner, ta kontakt med undertegnede, eller Karina Ødegård på karina.odegard@sintefmolab.no .

Data liberation

Eksponering av data fra LIMS (Laboratory Information Management Systems) direkte mot kunde har vært en mega-trend i LIMS space i et antall år, men mest i form av ord, ikke handling.  Vi har derfor besluttet å bygge et eksponeringslag mellom vår LIMS (SampleManager) og våre kunder.  Første kundeleveranse, til en stor norsk aktør i tungindustrien, gjøres i disse dager.  Sikkerhet er selvsagt ivaretatt. Full aksess til egne data.  Avansert rapportering, on-demand.  Dette vil bety slutten på pdf og papir i kommunikasjonen mellom labselskap og kunde slik vi kjenner det (utenom for regulatoriske formål).  Dette vil igjen bidra til digitalisering av arbeidsflytene til våre kunder i tungindustrien og tillate helt ny bruk av labdata, f.eks. for prosessoptimalisering.  Hvis kunde av SINTEF Molab og interessert, ta kontakt med undertegnede på grim.gjonnes@sintefmolab.no .

PAHssion

PAHssion prosjektet ser på utslipp polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Målet er å utvikle bedre metoder for å måle PAH i industrien. Derigjennom vil også utslippskontroll og rapportering kunne forbedres. Dette målet skal oppnås ved å redusere usikkerheten i målingene og forbedre analysemetodene.  Prosjektet gjøres sammen med materialprodusentene Elkem, Eramet, Wacker Chemicals, Finnfjord, Ferroglobe, TiZir Titanium og Iron, Washington Mills og Saint-Gobain, pluss SINTEF, NTNU, Eyde, og Norce.  For mer om PAHssion, se https://www.sintef.no/en/projects/pahssion/.

Et mer spekulativt tema er hvordan labindustrien, gjennom måling / sertifikater for avfall og derigjennom nullifisering av informasjonsmessig asymmetri mellom kjøper og selger og eventuell regulatorisk myndighet, kan være utløsende for etablering av digitale og kryss-nasjonale markedsplasser for avfall, som er gjenbruk som er essensen av sirkulærøkonomi.  Dette blir som skraping av skip (ofte i form av beaching), men på markedsplass, ikke via megler.  Slike markedsplasser kan tillate ikke bare fysiske kontrakter, men også finansielle av, typen rett, men ingen plikt til å selge X tonn gjenbrukt betong av en viss kvalitet for leveranse om T + Y måneder for en fast pris Z).  Jeg vil gjette på at det sitter forretningsutviklere i alle de store labselskapene i det norske markedet og regner på hvordan monetisere slik mulighet.

Vi er for øvrig i ferd med å ansette en forretningsutvikler fra avfalls- og gjenvinningsbransjen for å lede vår satsing på bærekraft og sirkulærøkonomi.  Eigil Dåbakk, Adm. Dir. i SINTEF Molab sa: «SINTEF Molab vil de neste årene investere tungt i produkter og tjenester for sirkulærøkonomi og vi har ambisjon om å ta en absolutt ledende rolle som leverandør av labtjenester for bærekraftig tungindustri, nasjonalt og kanskje etter hvert utenfor Norge.» 

Min favorittpresentasjon på konferansen var Gunnar Grinis «Mulighetsstudie for sirkulær økonomi i prosessindustrien».  Gunnar er bransjesjef gjenvinningsbransjen i Norsk Industri og snakket om effektiv konvertering av avfall til biprodukter (som kan selges til / brukes av andre) + farlig avfall (som håndteres spesielt, men i små volumer) som instrumentell for å nå våre mål for sirkulærøkonomi og bærekraft.

Teknologi er løsningen; store strategier og planer som driver av digitalisering og bærekraft tror jeg mindre på.  Under konferansen hørte jeg om Digital21 (fra N. Astrup, digitaliseringsminister), Prosess21, og Miljø21 (pluss Mineralstrategi for Nord-Norge, fra fylkeskommunene i Nord-Norge).  I forretningslivet anses (planlagte) planprosesser som mindre relevante for seriøst strategiarbeid, se f.eks. H. Mintzbergs bok om «The Rise and Fall of Strategic Planning».  Min hypotese er at det samme vil skje med offentlig finansiert strategiarbeid.  (Men en politiker vil kanskje ikke tenke slik; det ligger i politikkens vesen.  Og det eksisterer en leverandørindustri som tjener penger på disse planene.)

Takk til arrangørene i Norsk Industri for et utmerket arrangement.  Dette årvisse arrangementet er en særs viktig arena for industrien i Norge.

Dette er for øvrig første bloggartikkel i vår nye blogg.  Vi sikter fremover med en publiseringsfrekvens på 1-2 ganger i måneden.  Jeg vil ha rollen som redaktør.  Ta gjerne kontakt på grim.gjonnes@sintefmolab.no dersom du har innspill.

Grim Gjønnes
Utviklingssjef, SINTEF Molab