Velg en side

Næringsmiddeldagene 22-24.januar og lab-bransjens bidrag til det grønne skiftet og bærekraft i næringsmiddelindustrien

7. feb. 2020 | Arrangement, Næringsmiddel

Næringsmiddeldagene arrangeres hvert år av Teknologisk Matforum og er et møtested for aktører i eller i tilknytning til næringsmiddelindustrien.

Konferansen ble i år arrangert i Oslo 22-24. januar og samlet ca. 200 personer fra bransjen. Arrangementet bestod av bedriftsbesøk og foredrag fra sentrale aktører med mange ulike ståsteder.  

Fra SINTEF Norlab (tidligere SINTEF Molab og tidligere Kystlab, nå fusjonert) var vi to deltakere: Anne Kristin Gussiås og undertegnede. Vi deltok som forholdsvis stor leverandør av analysetjenester for næringsmiddelbransjen. Anne Kristin kommer fra tidligere Kystlab som fagansvarlig mikrobiologi og er veteran, mens jeg nok må regnes som en nybegynner i denne bransjen (etter å ha jobbet med miljøtjenester og labtjenester for prosessindustri og konsulentbransje i mange år).

Hovedtemaene på årets konferanse var bærekraft, sirkulærøkonomi og det grønne skiftet i næringsmiddelindustrien Jeg skal videreformidle noen inntrykk fra konferansen og si noe om hvordan vi mener lab-bransjen kan og ønsker å bidra. Mer konkret: På hvilken måte påvirker disse temaene produsentene av næringsmidler, og på hvilken måte kan det påvirke oss som leverandør av laboratorietjenester til denne bransjen? Først litt om hovedtemaene:

Matnasjonen Norge

Avdelingsdirektør Kristin Orlund fra Landbruks- og matdepartementet var først på podiet og snakket om Matnasjonen Norge og regjeringens plan for å utforme en strategi for videre utvikling av Norge som matnasjon. Denne strategien skal legges frem våren 2020 og som utgangspunkt for dette arbeidet ligger 2030-agendaen og FNs 17 bærekraftsmål (verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe klimaendringene innen 2030, se https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal).

I dette ligger altså målsettinger om å jobbe for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Mat påvirker og påvirkes av alle disse tre målsettingene og det ble kommenterte at norsk matindustri er landets største fastlandsindustri. Det betyr at norsk landbruk og matproduksjon står sentralt i det grønne skiftet.

Det grønne skiftet

Strategisjef i EAT, Olav Kjørven, argumenterte sterkt for viktigheten av et grønt skifte i matindustrien. At dietten vår må tilpasses miljøutfordringene og at det ikke bare er viktig for kloden, men også for helsa vår. Han hevdet at Norge kan spare 154 milliarder hvert år på å følge kostholdsrådene. Organisasjonen EAT hevder at det riktige er å spise minst mulig kjøtt og mest mulig frukt og grønnsaker. Kjørven snakket også om viktigheten av å endre matproduksjonen til regenerativt landbruk, og en reduksjon i tap og svinn langs hele kjeden.

Dette med minst mulig kjøtt og mest mulig frukt og grønnsaker i kostholdet er ikke uproblematisk, ref. Kristin Orlunds foredrag der hun slår fast at ny kunnskap må gjøres relevant for norske forhold og at globale rapporter supplert med nasjonal kunnskap kan bli ‘klok nasjonal politikk’. Etkosthold med mest mulig frukt og grønnsaker er en utfordring i et land som Norge som har svært lite areal egnet til dyrking av korn, frukt og grønnsaker. Vår natur er best egnet til gressdyrking, dvs. dyrking av fôr til dyrene våre. Min kommentar er da at kanskje det smarteste valget for miljøet er å spise kjøtt fra lokale leverandører som krever mindre transport og skaper mindre utslipp?

CO2-ekvivalenter og bærekraftig kjøttproduksjon

Kjøtt var også temaet for Innovasjons- og markedssjef Anette Møller fra Den Stolte Hane. Hun hadde en enkel og fin definisjon på bærekraft: «Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine». hennes klargjøring av begrepet CO2-ekvivalenter: detteomfatter både karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6), og er en omregning som gjøres for å kunne sammenligne disse gassenes evne til å varme opp atmosfæren.

Hva gjør så Den Stolte Hane for å minimere antallet CO2-ekvivalenter i sin kylling- og eggproduksjon? De har satt et mål om å halvere sitt klimautslipp fra 2016 til 2025. Det skal de gjøre ved å bruke mindre soya, ta i bruk fôr med lokal tilknytning og unngå frakt over lange avstander. De skal utnytte husdyrgjødsel bedre som energigivende ressurs, korte ned transporten i produksjonen og stille krav til grønnere transport i hele verdikjeden. De har fokus på matsvinn og bedre ressursutnyttelse, energioptimert produksjon og bla. mindre bruk av engangsemballasje. Hennes budskap var selvsagt «Spis mer kylling»!

Direktør Ståle Gausen fra Grilstad fortalt om deres innsats for en mer bærekraftig produksjon av rødt kjøtt. Tiltakene handler om mindre bruk av plast i emballasje (reduksjon på 7,7 tonn årlig) og bruk av resirkulert plast der det er mulig. Men bruk av resirkulert plast er faktisk en utfordring i denne bransjen,ettersom den må godkjennes for bruk i kontakt med matvarer. Andre tiltak handler om å bytte til mer miljøvennlige pigmenter i f.eks. plast brukt som emballasje, og å kutte ned på saltmengden for å møte helsefokuset i samfunnet.

Labindustriens bidrag: CO2-regnskap og kortreiste prøver

Miljøavtrykket til næringsmiddelbransjen inkluderer miljøavtrykket fra deres bruk av laboratorietjenester På vegne av lab-bransjen kan jeg si: Vi skal gjøre vårt. Dette med kortreiste produkter og tjenester er noe som også påvirker oss som leverandør av laboratorietjenester. I offentlige anskaffelser etterspørres nå CO2-regnskap knyttet til f.eks.transportløsninger ved leveranser av våre tjenester. Dermed er nærhet til kunden ikke bare gunstig med tanke på leveransetid og kvalitet, men også i forhold til miljøavtrykk.  

Labindustriens bidrag: Digitalisering og optimalisering er bærekraft

På dag to av konferansen stilte Adm. Dir. Ole Erik Almlid i NHO spørsmålet om teknologi, digitalisering og automatisering virkelig kan bidra til det grønne skiftet, eller er dette fake news? Han fremhevet muligheten for en klimavennlig løsning som ligger i å produsere fôr til oppdrettsnæringen i Norge i stedet for i utlandet, og om verdien av data som kan gi oss kunnskap til å optimalisere produksjonen. Han avsluttet med å slå fast at dersom det satses på teknologiutvikling så kan dette skape nye jobber og ny næring.

En personlig refleksjon for oss som laboratoriebedrift er at en satsning på digitalisering og ny teknologi i form av f.eks. IIoT-sensorer og stordata er viktig for å kunne gi bedre løsninger for kundene våre. Gjennom de analysedata som vi leverer kan de forstå prosessene sine bedre og optimalisere produksjonen, noe som ikke bare kan gi økonomisk gevinst, men også mer miljø- og klimavennlige løsninger.

Labindustriens bidrag: Nærhet og lokalkunnskap er viktig for mattrygghet

Norskprodusert mat har en av Europas laveste forekomster av smitte fra matvarer og dyr (kilde: FHI, MSIS).  Likevel skjer det uhell.  På dag to av konferansen fikk vi gode råd om krisehåndtering av spesialist Shane Russell fra World Aware,og en inngående beskrivelse av håndteringen av utbruddet avSalmonella i tørket fruktblanding av Kvalitetsdirektør Anne Leonie Dehli i Bama Gruppen.

Vår Anne Kristin Gussiås var som sagt også til stede på konferansen og sier følgende om mattrygghet og viktigheten av geografisk nærhet til klient: «Produsentenes nærhet til et analyselaboratorium er viktig i forhold til hurtig responstid og også fordi laboratoriet har kunnskap om markedet i regionen. Hvis uhellet først er ute, er det viktig å komme raskt i gang med sporingsarbeid og analyse. Nærhet og kunnskap om området de opererer i er ofte nyttig i både problemløsning og begrensning av skadeomfang. Dette gjelder både for vann og næringsmidler.»

Takk til Teknologisk Matforum for et svært interessant program og gode muligheter for uformell erfaringsutveksling om noen av næringsmiddelbransjens utfordringer!

Ta gjerne direkte kontakt med et av våre laboratorier for mer info om våre tjenester innen analyse av drikkevann og næringsmidler, se https://sintefnorlab.no/tjenester/mikrobiologi/analyse-av-matvarer/. Vi har næringsmiddellaboratorier lokalisert på Sunnmøre (Gurskøy), i Surnadal, Kristiansund, Molde, Frøya, Fosen, Namsos, Brønnøysund og Mosjøen.

Wenche Brennbakk
Markedssjef, SINTEF Norlab